USAs president Donald Trump truet med å innføre en ytterligere toll på 10 % på ethvert land som støtter det han beskrev som «anti-amerikansk politikk» utstedt av BRICS-gruppen, et politisk og diplomatisk koordineringsforum bestående av 11 land.

Trump sa via plattformen Truth Social søndag kveld at ethvert land som allierer seg med den antiamerikanske politikken som er vedtatt av BRICS, ville bli underlagt en ytterligere toll på 10 %, og at det ikke ville være noen unntak fra denne politikken.

Trump forklarte ikke nøyaktig hva han mente med «anti-amerikansk politikk» i denne sammenhengen, men han hadde tidligere advart gruppen mot å opprette en ny BRICS-valuta eller støtte noe alternativ til den «store amerikanske dollaren».

Ved avslutningen av BRICS-toppmøtet som ble holdt i Rio de Janeiro mandag, svarte Brasils president Lula da Silva på Trumps trussel med å si at verden har forandret seg og at ingen ønsker en keiser, og la til at BRICS er en gruppe land som søker en ny måte å organisere verden økonomisk på, og at det er derfor noen føler seg ukomfortable med BRICS.

Trumps trussel kommer i forkant av en planlagt kunngjøring av tollavtaler

Trusselen kom etter Trumps uttalelse om at tollavtaler og -brev med en rekke land ville bli offentliggjort fra klokken 12.00 østlig tid mandag, før fristen for midlertidig tollfrysing som er satt til 9. juli.

Selv om land oppfordres til å sluttføre avtaler før 9. juli, avklarte Trump-administrasjonen senere at de høyere tollsatsene ikke ville tre i kraft før 1. august.

Siden mandag ettermiddag har Trump lagt ut et stort antall handelsavtalebrev på sosiale medier.

Han har innført en toll på 25 % på import fra Sør-Korea og Japan og kunngjort nye tollsatser for tolv andre land.

Før denne uken hadde Trump bare annonsert tollavtaler med tre land: Storbritannia, Kina og Vietnam.

Trumps trussel lå i luften over avslutningen av BRICS-toppmøtet i Brasil.

Under den siste delen av det to dager lange BRICS-toppmøtet dominerte Trumps direkte trussel atmosfæren, da de fremmøtte lederne signerte søndag en felles uttalelse med tittelen «Styrking av sør-sør-samarbeidet for mer inkluderende og bærekraftig styring».

Mandag opprettholdt lederne en samlet posisjon som svar på truslene fra Trump.

Hva er BRICS-gruppen?

BRICS ble grunnlagt i 2001 – opprinnelig bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – som et forum for fremvoksende og utviklingsland for å styrke samarbeidet om handel, sikkerhet og diplomati.

Sør-Afrika ble invitert til å bli med i 2010, og siden den gang har andre land blitt med, inkludert Saudi-Arabia, Egypt, Iran, Etiopia, De forente arabiske emirater og Indonesia, noe som bringer det totale antallet til 11 land.

BRICS har også etablert bånd med strategiske partnerland under fjorårets toppmøte, inkludert Hviterussland, Bolivia, Kasakhstan, Cuba, Malaysia, Thailand, Uganda, Usbekistan og Nigeria, og Vietnam ble offisielt annonsert som det tiende partnerlandet i juni.

Gruppen presenterer en utfordring til den unipolare visjonen om global makt som plasserer USA som den dominerende supermakten.

I stedet fremmer BRICS en multipolar modell der ulike land samarbeider på den globale scenen.

Noen eksperter mener at æraen med amerikansk dominans over det globale systemet er over, og at overgangen til en multipolar orden allerede har begynt.

BRICS oppgir at de står for 24 % av den globale handelen og representerer 39 % av det globale BNP.

På den første dagen av årets toppmøte utstedte BRICS-landene en felles uttalelse der de uttrykte bekymring over den «vilkårlige økningen i tollsatser», uten å direkte nevne USA eller Trump.

I uttalelsen heter det at gruppen er alvorlig bekymret over opptrappingen av ensidige tolltiltak og ikke-tollmessige barrierer som forvrenger handelen og bryter med WTO-reglene.

BRICS-landene la også vekt på sin visjon for fremtiden til det globale systemet, og slo fast at det globale sør er viktig som en drivkraft for positiv endring, spesielt midt i økende internasjonale utfordringer, inkludert eskalerende geopolitiske spenninger, økonomisk nedgang, raske teknologiske transformasjoner, økende proteksjonisme og migrasjonsutfordringer.

Hvordan reagerte BRICS-lederne på Trumps trussel?

Brasils president var ikke den eneste som reagerte på Trumps offentlige trussel.

Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa mandag at BRICS ikke opererer med den hensikt å undergrave andre land.

Han la til at lignende uttalelser allerede har blitt sett fra president Trump, men det er viktig å understreke at det unike med en gruppe som BRICS ligger i at den samler land med felles visjoner for samarbeid basert på deres suverene interesser, og at dette samarbeidet aldri har vært, og aldri vil bli, rettet mot tredjeparter.

Kinas utenriksdepartement uttalte at de motsetter seg bruken av tollsatser som et pressmiddel.

Talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Mao Ning, uttalte at Kinas posisjon om økte amerikanske tollsatser er svært klar, og at handelskriger ikke har noen vinnere, og økonomisk proteksjonisme fører ingen steder.

Talsperson for Sør-Afrikas handelsdepartement, Kameel Alli, fortalte Reuters at landet fortsatt venter på en offisiell melding fra USA angående handelsavtalen, men sa at samtalene fortsatt er konstruktive og produktive, og gjentok at Sør-Afrika ikke er imot Amerika.

Indonesias koordinerende minister for økonomi, Airlangga Hartarto, skal etter planen reise til USA mandag etter avslutningen av BRICS-toppmøtet, og tollsatser forventes å stå øverst på agendaen.

Tidligere trusler fra Trump mot BRICS.

Dette er ikke første gang Trump har truet BRICS-gruppen.

I november, etter presidentvalgseieren, truet han med å innføre 100 % tollsatser på BRICS-landene hvis de valgte å «bevege seg bort» fra amerikanske dollar.

Den gangen sa Trump at ideen om at BRICS-landene skal prøve å forlate dollaren mens USA ikke gjør noe er over, og at USA krever en forpliktelse fra disse landene til ikke å opprette en ny BRICS-valuta eller støtte noe alternativ til den store amerikanske dollaren, ellers bør de forvente 100 % tollsatser og si farvel til det fantastiske amerikanske markedet.

Amerikanske aksjeindekser falt noe i løpet av tirsdagens handel ettersom markedene fortsatte å vurdere handelspolitikken som president Donald Trumps administrasjon fører.

USA hadde tidligere satt 9. juli som frist for land til å inngå en handelsavtale, men amerikanske tjenestemenn sier nå at tollsatser vil tre i kraft 1. august, og Trump uttalte at han ville sende brev til landene for å informere dem om tollsatsene dersom det ikke oppnås enighet.

Mandag kunngjorde USAs president Donald Trump at hans administrasjon vil innføre 25 % toll på importvarer fra Sør-Korea og Japan fra 1. august, som en del av en ny runde med brev som skal sendes til flere utenlandske land.

Det hvite hus bekreftet også mandag at president Trump ville signere en presidentordre som forlenger den midlertidige frysen av såkalte «gjensidige tollsatser» til 1. august, noe som gir de berørte landene en ytterligere tre ukers frist til å inngå handelsavtaler med USA.

På handelsfronten falt Dow Jones Industrial Average med 0,3 % – tilsvarende 148 poeng – til 44 258 poeng innen klokken 16:29 GMT, mens den bredere S&P 500-indeksen falt med 0,1 % (8 poeng) til 6 222 poeng, og Nasdaq Composite Index falt med 0,1 % (13 poeng) til 20 402 poeng.

Kobberprisene falt noe tirsdag etter å ha gitt fra seg tidligere oppgang, presset av en styrkende amerikansk dollar og økende bekymring for global økonomisk nedgang og svekket etterspørsel på grunn av nye amerikanske tollsatser. Økende kobberlagre tynget også markedet, ifølge tradere.

Kobber nær 3-måneders høyeste nivå

Referanseprisen på kobber på London Metal Exchange (LME) steg litt med 0,1 % til 9 835 dollar per metrisk tonn klokken 10:30 GMT, og lå nær forrige ukes tremånederstopp på 10 020,50 dollar.

Tidligere støtte kom fra en svakere dollar, noe som gjør dollar-denominerte råvarer mer attraktive for innehavere av andre valutaer, noe som potensielt øker etterspørselen etter industrimetaller som kobber.

Amerikanske tollsatser kaster en skygge

Mandag sendte USA formelle varsler til 14 land der de annonserte nye tollsatser på mellom 25 % og 40 %, som skal tre i kraft 1. august etter å ha blitt utsatt fra den opprinnelige fristen 9. juli.

President Donald Trump truet også med en ytterligere toll på 10 % på BRICS-landene – inkludert Brasil, Russland, India og Kina – dersom de, som han uttalte, fortsetter «anti-amerikansk politikk» under det pågående toppmøtet i Brasil.

Kobberlagrene stiger – men markedet trenger fortsatt leveranser

LME-registrerte kobberlagre økte til 102 500 tonn – en økning på 13 % (11 875 tonn) siden 27. juni – noe som letter bekymringene rundt de umiddelbare forsyningene.

Traderne bemerket imidlertid at markedet fortsatt mangler tilstrekkelige fysiske leveranser til å dekke etterspørselen. Kanselleringsraten, som sporer materiale som skyldes forlatte lager, lå på 36 %, noe som tyder på at 37 100 tonn er planlagt sendt ut snart.

I mellomtiden økte tom-next-spreaden (forskjellen mellom spot- og levering neste dag) til 13 dollar per tonn før neste ukes kontraktsoppgjør, når shortposisjoner enten må lukkes eller rulleres over.

Andre bevegelser av basismetaller

Aluminium steg med 0,3 % til 2 582 dollar/tonn, selv om varebeholdningen ved LME økte med 47 450 tonn siden 25. juni til 384 350 tonn, noe som snudde kontantpremien til en rabatt.

Sinkprisen steg med 0,8 % til 2 706 dollar/tonn.

Blyprisen steg med 0,4 % til 2 045 dollar/tonn.

Tinnprisen steg med 0,4 % til 33 410 dollar/tonn.

Nikkel falt 0,3 % til 15 130 dollar/tonn.

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,3 % til 97,7 innen 15:54 GMT, og nådde en øktopp på 97,8 og en bunn på 97,1.

I amerikansk handel falt COMEX-kobberfutures for levering i september med 0,8 % til 4,98 dollar per pund per 15:52 GMT.

Bitcoin holdt seg stabilt nær 108 000 dollar-nivået tirsdag, og viser robusthet til tross for fornyede spenninger i de globale markedene. Dette følger en ny bølge av risikoaversjon utløst av president Donald Trumps utstedelse av ytterligere tollbrev til flere land og forlengelsen av fristen for gjensidige tollsatser til 1. august.

Til tross for usikkerhet i handelen, fortsetter institusjonell interesse å støtte prisene

Til tross for økende handelsrelatert usikkerhet, er institusjonell og bedriftsinteresser i Bitcoin fortsatt sterk. Investeringsselskapet Murano kunngjorde at de har lagt til Bitcoin i sin bedriftskassen, mens spot Bitcoin ETF-er registrerte nye tilstrømninger på mandag, noe som bidro til å stabilisere kryptovalutaen nær dagens nivåer.

Bitcoin holder stand midt i usikkerhet knyttet til tollsatser

Bitcoin fortsatte å handles jevnt rundt 108 000 dollar under tirsdagens europeiske handel, etter en liten nedgang dagen før. Til tross for Trumps tollkunngjøring på mandag, viste kryptovalutaen bemerkelsesverdig stabilitet.

Ifølge en rapport fra The Kobeissi Letter utstedte Trump ytterligere «tollbrev» rettet mot en gruppe asiatiske og afrikanske nasjoner, og advarte om at ethvert land som tilslutter seg BRICS-alliansens antiamerikanske politikk ville bli pålagt en ytterligere toll på 10 % – uten unntak.

Disse tollsatsene skal etter planen tre i kraft 1. august, noe som vil utløse en ny bølge av global risikosentiment og presse Bitcoin kort under 109 000 dollar på mandag.

Analytiker Harish Menghani fra FXStreet kommenterte: «Uten større økonomiske data fra USA på tirsdag, vil markedets oppmerksomhet flytte seg til referatet fra FOMC-møtet som skal offentliggjøres onsdag.»

Investorer vil se etter signaler om den amerikanske sentralbankens renteutvikling – en nøkkelfaktor i dollaretterspørselen og dermed også Bitcoins prisutvikling som verdens største digitale aktivum etter markedsverdi.

Murano Hotels blir med i bedrifts-Bitcoin-treprisekappløpet

Murano Global Investments – et Nasdaq-notert eiendomsfirma med fokus på hoteller og feriesteder – kunngjorde mandag at de hadde forbedret sin institusjonelle strategi ved å bygge et Bitcoin-treasury-fond.

Selskapet kjøpte nylig 21 BTC og ble med i initiativet «Bitcoin for Corporations», et program ledet av Michael Saylors MicroStrategy for å akselerere institusjonell adopsjon av Bitcoin.

Murano inngikk også en standby-equity purchase agreement (SEPA) med Yorkville på opptil 500 millioner dollar. Inntekter fra fremtidige aksjesalg vil delvis bli rettet mot Bitcoin-investeringer under selskapets generelle bedriftsstrategi.

Utover bedriftsobligasjoner er interessen fra institusjonelle investorer fortsatt robust. Data fra SoSoValue viste at spot Bitcoin ETF-er registrerte 216,64 millioner dollar i netto innstrømning på mandag – den tredje dagen på rad med positiv strømning siden 2. juli.

Skulle disse tilstrømningene vedvare eller akselerere, kan Bitcoin teste eller til og med overgå sine tidligere rekordhøyder.

Tegn på eskalerende geopolitiske spenninger

BBC rapporterte tirsdag at president Donald Trump kunngjorde at USA vil gjenoppta våpenleveranser til Ukraina, og dermed reverserer han en tidligere beslutning forrige uke om å stanse kritisk militærhjelp.

I et møte med Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalte Trump at han ikke var «fornøyd» med Russlands president Vladimir Putin, og la til at «Ukraina står overfor svært alvorlige angrep».

Pentagon-talsperson Sean Parnell bekreftet i en uttalelse: «Etter ordre fra president Trump sender forsvarsdepartementet ytterligere forsvarsvåpen til Ukraina for å sikre landets evne til å forsvare seg, mens vi jobber for en varig fred og en slutt på drapene.»

Denne utviklingen signaliserer en potensiell eskalering av krigen i Ukraina. Skulle geopolitiske og militære spenninger intensiveres ytterligere, kan investorer bevege seg mot tradisjonelle trygge investeringer som gull – et skifte som kan dempe stemningen mot risikofylte investeringer som Bitcoin.